Meditasjon reduserer ikke bare stress, men det endrer hvordan hjernen fungerer sier hjerneforsker ved Harvard.
Hjerneforsker Sara Lazar ved Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School, er en av de første forskerne til å ta de anekdotiske påstander om fordelene ved meditasjon og mindfulness og teste dem i hjerneskanning.
Funnene overrasket henne!
Meditasjon kan bokstavelig talt forandre hjernen din!
Hjerneforsker Sara Lazar begynte å meditere på anbefaling fra en venn som behandling av løpeskader hun fikk ifm Boston Marathon. Det startet som en form for fysisk yoga terapi. Hun forstod raskt at dette hadde svært kraftige innvirkning på helbredelses prosessen og at det hadde noen reelle fordeler. Hun ble interessert i hvordan det fungerte.
Yoga læreren kom med alle mulige påstander om at yoga ville øke medfølelse og åpne hjertet. Jeg tenkte: «JA, ja, ja, jeg er her for ås trekke. Men jeg begynte å legge merke til lat jeg var roligere. Jeg var bedre i stand ti å håndtere vanskelige situasjoner. Jeg var mer medfølende og åpnet hjertet mitt mer. Jeg hadde også mer overskudd til å se ting fra andres synspunkter.
Hun tenkte at dette bare var placebo responser, men da hun gjorde et vitenskapelig litteratursøk, og fant bevis for at meditasjon hadde blitt assosiert med redusert stress, redusert depresjon, angst, smerter og søvnløshet, og økt livskvalitet.
På dette tidspunktet holdt hun på med sin doktorgrad i molekylær biologi. Hun byttet tema og begynte å gjøre denne forskningen som en post-doc.
Den første studien så på langtids mediterende vs en kontrollgruppe. Det ble funnet at langtidsmediterende har en økt mengde av grå materie i insula og sensoriske regioner, det auditive og sensoriske cortex. Dette gir mening. Når du er oppmerksom (mindfull), er du oppmerksom på pusten din, lyder, opplevelsen her og nå og du stenger det kognitive (tankene) ute. Det er bare rimelig at sansene dine blir styrket. Vi fant også at de hadde mer grå materie i frontal cortex, som er forbundet med arbeidsminne og utøvende beslutningsprosesser.
Det er godt dokumentert at vår cortex krymper når vi blir eldre – det blir vanskeligere å finne ut av ting og å huske ting. Men i denne regionen i pre-frontal cortex hadde de mediterende på 50 år samme mengde går materie som 25-åringer.
Så det første spørsmålet var, vel kanskje folk med mer grå materie i studien hadde flere små går før de begynte å meditere. Så vi gjorde en annen studie.
Nå tok vi en gruppe folk som aldri hadde meditert før, og lærte dem å meditere igjennom et 8 ukers stress reduksjons program basert på mindfulness.
Vi fant forskjeller i hjernevolum etter åtte uker i fem ulike regioner i hjernen hos de to gruppene. I gruppen som lærte meditasjon, fant vi fortykkelse i fire regioner:
1. Den primære forskjellen fant vi i posterior cingulae, som er involvert i når tankene vandrer og i selv relevans.
2. Den venstre hippocampus, som bistår i å lære, kognisjon, hukommelse og emosjonell regulering.
3. Den temporo parietal veikryss, eller TPJ, som er forbundet med perspektiv , empati og medfølelse.
4. Et område av hernestammen som kalles Pons, hvor en masse av regulatorisek nevrotransmittere blir produsert.
5. Den amygdala, fight or flight del av hjernen som er viktig for angst, frykt og stress generelt. At området fikk mindre i gruppen som gikk igjennom mindfulness-basert stress reduksjon program. Endringen i amygdala be også korrelert til en reduksjon av spenningsnivået.
6. Våre data viser endringer i hjernen etter bare åtte uker. I en mindfulness-basert stress reduksjon program, våre undersåtter to en ukentlig klasse. De fikk et opptak og beskjed om å øve 40 minutter om dagen hjemme. Og det er det.
40 minutter om dagen?
Vel, det var svært variabel i studien. Noen mennesker praktiserte meditasjon i 40 minutter hver dag noe som er ganske mye. Noen mennesker praktiserte mindre. Noen bare et par ganger i uken.
I min studie, var 27 minutter eller om en halv time om dagen det gjennomsnittlige.
Det er ikke bra data ennå om hvor mye noen trenger å øve for å oppnå.
Det er absolutt ingen vitenskapelig grunnlag for dette, men anekdotiske kommentarer fra studentene tyder på at 10 minutter om dagen kan ha noen subjektive fordel. Vi trenger å teste det ut.
Vi er bare å starte en studie som forhåpentligvis vil gi oss mulighet til å vurdere hva den funksjonelle betydningen av disse endringene er. Studier av andre forskere har vist at meditasjon kan bidra til økt oppmerksomhet og følelser regulering ferdigheter. Men de fleste var ikke neuro-imagine studier. Så nå håper vi å bringe denne atferds og neuroimagin vitenskap sammen.
Oppfordring!
Mindfulness er akkurat som trening. Det er en form for mental trening, egentlig. Og akkurat som trening øker helse, hjelper oss å håndtere stress bedre og fremmer lang levetid, utgir seg for meditasjon å gi noen av de samme fordelene.
Men, på samme måte som mosjon, det kan ikke helbrede alt. Så ideen er, er det nyttig som et supplement terapi. Det er ikke en frittstående. Det har vært forsøkt med mange, mange andre lidelser, og resultatene varierer enormt – det påvirker noen symptomer, men ikke alle. Resultatene er noen ganger beskjedne. Og det fungerer ikke for alle.
Det er fortsatt tidlig for å prøve å finne ut hva det kan eller ikke kan gjøre.
Videre deler Sara Lazar hvordan meditasjon har skapt forskjell i hennes eget liv:
Jeg har gjort dette i 20 år nå, så den har hatt en veldig stor innflytelse på livet mitt. Det er veldig jording. Det har redusert stress. Det hjelper meg til å tenke klarere. Det er flott for mellommenneskelig samhandling. Jeg har mer empati og medfølelse for mennesker.
Hennes egen praksis er meget variabel. Noen dager 40 minutter. Noen dager fem minutter. Noen dager, ikke i det hele tatt. Det er mye som trening. Trene tre ganger i uken er flott. Men hvis alt du kan gjøre er bare litt hver dag, det er en god ting, også. Jeg er sikker på at hvis jeg trente mer, ville jeg dra mer. Jeg aner ikke om jeg får hjerneendringer eller ikke. Det er bare at dette er hva som fungerer for meg akkurat nå.
